Så hyggelig at du titter innom til meg.
Håper du liker deg her:)
Dersom du legger igjen en liten kommentar, så kommer jeg innom bloggen din:)

29. jan. 2010



Så var helga her igjen og det er
jo alltid godt.
Den siste tida har jeg forsøkt å
være litt kreativ, og stemningsbildene
til dere inneholder blant annet bilder
av hjemmelagede fyrstikkesker
som jeg har koset meg med
å lage.
Ellers så ønsker jeg å innlede helga
med et dikt som jeg skrevet til
min far som er sterkt
rammet av polynevropati:

Hold motet oppe du kjære venn,
snart kommer sommeren
og håp gror frem.
I blomstens kronblad
og bjørkens knopp,
i svale netter og sol som står opp,
der vokser varme, godhet og glede,
som deg vil favne
og på rett vei
vil lede.


Ønsker dere alle mine gode venner ei fin og avslappende helg,



26. jan. 2010



Har skrevet et dikt
som jeg ønsker å dele med dere.
Bildene har jeg hentet fra nettet.

Trygghet.

Å være trygg
er å ha det godt,
å føle gleder i stort og smått,
en klem fra vennen din før han går,
ei favn som varmer når du er sår.

Et lite barn trenger å bli sett,
å føle trygghet er barnets rett,
ei mamma som det på fanget tar,
og koser med det,
og gir det svar,
når det på livets mysterier tenker,
eller når det er redd
for mørket som seg senker.

For ungdommen
er det trygt å vite
at noen venter
når det er sent.
Å kjenne grenser
gir trygge rammer,
og det gjør godt,
akkurat som ment.

Ha ei fortsatt fin uke,
klem:)









20. jan. 2010



Fant denne artikkelen i et blad og syns den setter fokus på noe veldig viktig, derfor vil jeg gjerne dele den med dere. Den er skrevet av en amerikansk barnepsykolog.


Vær raus med ros:)


En solfylt sommerkveld satt min kone og jeg i hagen sammen med et vennepar. Den seks år gamle sønnen deres oppførte seg bemerkelsesverdig bra, der han lekte fredelig med lekene sine. Ingen sa et ord til ham. Omsider, etter minst en time, kom gutten bort til oss og slo sin far i hodet med en sammenrullet avis. Din slemme, uskikkelige gutt, ropte moren. Som barnepsykolog og far synes jeg at dette var urettferdig. Guttens gode oppførsel hadde gått upåaktet hen. Så for å få oppmerksomhet begynte han å oppføre seg dårlig, og på den måten fikk han også oppmerksomhet. I likhet med mange andre foreldre, ga denne moren barnet oppmerksomhet når han oppførte seg dårlig, i stedet for å rose han når han var snill. Mange foreldre reagerer med et veldig sinne når alt som kreves for dette stadiet, bare er en advarsel. De skjeller og smeller , eller det som verre er, når barna oppfører seg dårlig, og glemmer å rose når de oppfører seg pent.

En annen venn av oss klarte å unngå denne feilen. Hun benyttet enhver anledning til å rose sine fire barn. Jeg husker at jeg var hos henne og drakk te. Barna laget teen, serverte den og ryddet bort asjettene. Så flinke dere er alle sammen, sa hun flere ganger. På slutten av kvelden tok hun alle sammen til seg og ga dem en klem. Når de en sjelden gang oppførte seg dårlig, så hun på dem med et eget blikk. Deretter talte hun sakte til ti, fortalte hun meg. Hva skjer når du kommer til ti? spurte jeg. Hun så på meg og sa: jeg kommet aldri til ti... Ros er en nødvendighet for oss alle. Det hjelper mye bedre enn kritikk eller straff. Straffen må være streng for å ha noen hensikt. Men hvis man ikke gir barn noen form for belønning - en klem eller et oppmuntrende ord kan være svært virkningsfullt - kan det å leve med dem bli rene rosebedet, svært tornefullt.

I tillegg til ros trenger barna respekt og ansvar. Faktisk trenger vi alle å føle oss spesielle, unike og verdifulle. Påpek gjerne mine svakheter, men ikke glem å fremheve mine sterke sider også.

Å gi et barn muligheten til å nyte respekt, er en måte å eliminere det negative i hans eller hennes oppførsel, og få frem det positive. Seks år gamle Gregory var en storvokst gutt, den største av barna på førskolen. I tillegg var han en bølle. Han raste rundt på lekeplassen som en vill okse og slo ned alle som kom i hans vei. I egenskap av guttens psykolog, hadde jeg en samtale med styreren. Vi planla hvordan vi skulle iverksette vår respektstrategi.

Det nærmet seg jul og vi laget en gullhjelm i papp til Gregory. Vi tillot oss litt dikterisk frihet, og lot han være med i skolens julespill - i rollen som Goliat. Du er forferdelig sterk, så du må passe på Jesusbarnet, jomfru Maria og alle barna, forklarte styreren han.

Gregory var storartet, han ble stjernen i stykket. Senere i skolegården - fremdeles iført gullhjelmen sin - påtok han seg rollen å passe på at ingen av barna kom til skade. Læreren hans roste han for den gode oppførselen. Straff ville aldri ha fungert for han. Respekt og anerkjennelse var det han lengtet etter.

Alle barn trenger hjelp og oppmuntring til å ta ansvar for seg selv. Disiplin handler om å ta ansvar for sine egne handlinger og å være mottakelige for andres behov.........

..............Litt ros kan utrette mirakler............

............Å gi andre ros, respekt og ansvar, er å behandle dem med aktelse og å gi dem en sjanse til å gjøre noe med livet sitt, for sin egen og andres skyld.

For mange år siden, da jeg nettopp hadde begynt i praksis som psykolog, arbeidet jeg for en lege som aldri ga meg noen ros. En dag spurte jeg ham hvordan han egentlig syns det gikk med meg. Han så overrasket ut og sa: " Det går svært bra. Hvorfor spør du?"

Jeg spurte fordi jeg trengte å høre det. Ros er grunnleggende behov hos mennesker - uten ros kan ingen yte sitt beste. Får vi ros gjør vi mer enn gjerne vårt ytterste. " Du tar deg strålende ut!" " Maten smakte utrolig godt! " " Du er fabelaktig! " Tenk på den virkningen noen rosende ord, en arm rundt skulderen eller en klem har på andre, særlig små barn. De behøver disse bekreftende og oppmuntrende ordene, det komplementet, det at man verdsetter at de gjør noe bra eller at de bare er den de er. Ikke overdriv rosen, men sørg for å gi ros,, det hjelper ikke å tenke på det. Vi må si det høyt.


Jeg har alltid vært opptatt av å gi komplement, og forsøker også å rose så ofte jeg kan. Husker godt da ungene var små og hjalp meg med noe. F. eks. når jeg tørket støv fikk de også ei tue og ei bøtte, og du verden så stolte de ble når jeg roste dem og skrøt av hvor flinke de var. Jeg tror det er mange måter å bygge opp selvtillit og integritet hos ungene, og det å ta de med i oppgaver og la dem få en følelse av at de gjør noe nyttig, er en svært viktig måte å gjøre dette på.
I jobben min prøver jeg også å gi ros hver eneste vakt. F. eks. kan en selvskader være svært skuffet over seg selv fordi hun har skadet seg igjen. Jeg pleier å se på henne og si noe sånt som : " Du verden så utrolig flott at du faktisk har greid å la være å skade deg i så mange dager:) Jeg syns du har vært utrolig flink, og du bør være kjempestolt av deg selv. " Dette gjør at pasienten ser på situasjonen i et helt annet lys og fra en annen og mer positiv vinkel, noe som igjen kan hjelpe henne med motivasjon til å fortsette å jobbe mot sine mål.

Ei kjæmpegod helg til alle dere,
og husk å
gi ros
til de du har rundt deg så ofte du kan:)
Goklæm




18. jan. 2010





Etter å ha hatt en lengre bloggpause,
er det utrolig koselig å være tilbake igjen,
og i går ventet det en overraskelse til meg
hos Eli Kristin, som er eier av
bloggen
Eli Kristin er ei
jente som jeg setter stor pris på. Hun lager de
vakreste kort og tar massevis av flotte bilder, og hun har
alltid en hyggelig kommentar på lur:) Bloggen
hennes er vel verdt et besøk:)
Tuuusn takk for hyggelig award Eli Kristin!


Disse reglene gjelder for denne awarden:

1. Kopier awarden til bloggen din.
2. Link til den personen som ga deg awarden.
3. Fortell 7 interessante fakta om deg selv.
4. Velg 7 andre bloggere som du vil sende awarden til.
5. Link til deres blogger.
6. Legg igjen en kommentar i bloggen deres,slik at de får
vite om denne awarden.

1. Jeg har så lys stemme, at jeg ofte når jeg tar telefonen
blir tatt for å være et barn:)

2. Jeg hater urettferdighet og er aldri redd for
å si hva jeg mener.

3. Jeg fant mitt første gråe hår før jeg var 30 og ble livredd
og så for meg at jeg ville være totalt
gråhåret før fylte 40, hvilket heldigvis ikke har skjedd:)

4. Jeg ELSKER å holde meg i form,både ved å trene
på helsestudio og å være ute i naturen.

5. Jeg ELSKER å finne gode motiver som
jeg kan ta bilder av.

6. Jeg tier sjelden stille, er veldig pratsom:)

7. Jeg er et utpreget B-menneske


Jeg ser at mange har fått denne tidligere, så jeg gir den til
dere som titter innom og har lyst:)

Øverst, ser dere et bilde av mors
stolthet,
vakre Noah:)

Ønsker dere ei
fortsatt fin uke,













17. jan. 2010










I dag tok jeg med meg kameraet
og dro på fotosafari.
Har akkurat begynt å kjøre bil igjen
og det kjennes veldig godt
ut å kunne komme seg litt rundt
uten å være avhengig av at noen kjører meg.
Har endel smerter, men det får så være.
Kjenner veldig godt at det er bra for humøret
mitt å komme seg litt ut:)

Håper dere har hatt ei fin helg,
ha en fin søndag kveld:)
























15. jan. 2010

En helgehilsen fra meg til dere:)


Det er veldig hyggelig å være tilbake i
bloggland, og så utrolig koselig at så
mange av dere har tittet innom til meg.Tuuusn takk
for kommentarer:)
Håper
dere alle får ei fredelig og trivelig helg sammen
med deres kjære.
Klæm





13. jan. 2010










Kjære bloggvenner.
Riktig godt nytt år 2010:)
Håper dere har det bra i det nye året. Jeg tenkte jeg skulle
forsøke å begynne å blogge litt igjen. Det er så lenge
siden jeg har laget innlegg at jeg har nesten glemt
hvordan jeg gjør det:)
Jeg er noe redusert for tiden for i romjula pådro
jeg meg et prolaps i nakken. Og de av dere som
har hatt dette, vet noe om hvor hjelpeløs man blir
og hvor utrolig smertefyllt dette er.
Men jeg skal ikke klage for jeg er blitt mye
bedre og snart kan jeg begynne å kjøre bil igjen,
og det skal bli så utrolig godt. For man blir
bra isolert når det eneste man klarer
er å sitte/ligge i en stol.

I dag har jeg vært på altanen og fanget
det vakre januarlyset; jeg ønsker
dere ei fortsatt fin uke:)






Related Posts with Thumbnails