Kjære alle fantastiske venner i Bloggland:)

Tuuuusen hjertelig takk for all den varme og omtanke dere har vist meg. i denne tida når min pappa er syk. Min far lider av polynevropati og denne sykdommen er uhelbredelig og gir seg utslag i kraftløshet i kroppen og intense smerter hele døgnet. Jeg kan ikke beskrive med ord for dere hvor enormt bekymret jeg har vært og hvor utrolig vondt det har vært å se ham lide sånn, uten å kunne gjøre annet enn å være der for han og mamma. Til nå har han prøvd de medikamentene som finnes for å dempe symptomene på denne lidelsen, og det viser seg at han ikke tåler noen av dem, noe som selvfølgelig har gjort situasjonen enda vanskeligere.

Men i dag kan jeg glede dere alle med å fortelle at han de siste dagene gradvis er blitt bedre. Han har fremdeles smerter hele døgnet, men de er ikke så intense lenger, og han har fått tilbake matlysten og klarer også å gå korte turer i det vakre været.

Jeg er så glad!!!!!!!!

Med dette diktet som jeg har skrevet til mine kjære foreldre, vil jeg ønske dere alle ei fantastisk 17de mai helg i dette vakre været som nesten hele landet er velsignet med. Jeg lover å besøke dere alle når tiden igjen er på min side:)

Hold motet oppe du kjære venn,

snart kommer sommeren,

og håp gror frem.

I blomstens kronblad og

bjørkens knopp,

i svale netter

og sol som står opp,

der vokser varme, godhet og glede,

som deg vil favne,

og på rett vei vil lede....