Så hyggelig at du titter innom til meg.
Håper du liker deg her:)
Dersom du legger igjen en liten kommentar, så kommer jeg innom bloggen din:)

4. mar. 2010

Når livet går litt i motbakke…………..

……………………………. har man da lov til å synes litt synd på seg selv?

DSC_0047


De av dere som har fulgt bloggen min, har nok rukket å se at jeg er den fødte optimist. Jeg er av typen som ser muligheter istedet for begrensninger, som alltid prøver å finne det som er positivt i livet. Og jeg anser meg selv som svært heldig fordi jeg har massevis av flotte mennesker rundt meg som bidrar til at det er lett å være en positiv person.


Men av og til byr livet på utfordringer som gjør at man ikke kan gjøre det som man har vært vant til. Og for mitt vedkommende, startet disse utfordringene med at jeg ble operert for en hjerterytmeforstyrrelse høsten 2008 som var mislykket. En leges forglemmelse skulle gjøre at jeg måtte vente et helt år på ny operasjon/ablasjon, og for meg som alltid har trent 2-4 ganger i uka på helsestudio og som har sprunget i fjellet/skogen flere ganger i uka, ble det tungt å ikke kunne drive disse aktivitetene på samme måte som før.
Jeg har alltid sagt at treninga og mine turer i naturen er min lykkepille, så  2009 var et tøft år. Men året gikk fort og etter at jeg ble operert på nytt i hjertet i oktober, så det endelig ut til at rytmeforstyrrelsen var fikset, og da sto selvfølgelig gleden i taket…..


……………helt til romjula da jeg våknet opp med enorme smerter som jo viste seg å være et nakkeprolaps……………


………………….og dermed ble det på nytt bråstopp i det normale livet og ny sykemelding.


Siden da har jeg “gitt opp” en fysioterapeut, blitt “gitt opp” av en og nå har jeg akkurat vært min første time hos en manuell terapeut, som ikke hadde gode nyheter til meg. Siden jeg fikk prolapset har jeg vært mye plaget med smerter i både nakken og min venstre arm. Men det som har plaget meg mest etter at de verste smertene forsvant, er at jeg har mistet kraften i triceps. Jeg sa i fra til legen min i januar at jeg ønsket at hun skulle henvise meg til nevrolog, men det syns hun var unødvendig siden jeg jo tross alt var blitt litt bedre. Og dumme meg godtok dette….. Nå lurer manuellterapeuten på om nerverota har vært i klem sånn at tricepsen min er varig skadet. Kanskje kan jeg behøve operasjon, eller kanskje det er for sent å gjøre noe………..
Spørsmålene henger i lufta til jeg har vært hos nevrolog………. og jeg er litt lei meg og redd, og syns litt synd på meg selv…………….
…………………føler meg rett og slett litt vissen,……
………som denne:……..

DSC_0028-2




……..men vet jo at når våren kommer, får rosen sine vakre klare farger tilbake og hodet troner igjen øverst på en rak og sterk stilk,,,,,,,,,,,,,

charming-rose-bush 




……..og det har jeg også tenkt…. 
………………..altså å komme fargerik og sterkere tilbake……………….


Takk for at dere er der for meg,,,,,,,
og riktig god helg til dere alle………
klæm:)


17 kommentarer:

Agathe si sie sa...

Nei stakkars deg, skjønner godt at du syntes synd på deg selv, det har man jammen lov til når ting går sån i motbakke.
Sender deg masse god bedringklemmer og håper det lett kan fikses med en operasjon.

MajorogMeg sa...

Uff og uff....ja du har lov til å synes litt synd på deg selv. Du har også lov til å være sint...skikkelig forbainna.. Skal love deg det hjelper!! Brett opp armene Kate, du er tøff. Og du kommer deg gjennom dette også!! Turer i friluft er den beste lykkepille ever!! Den finnes ikke på resept!
Ønsker deg masse lykke til, nyt det som er positivt og stå på krava!
Stor klem fra meg:))

Tofo sa...

Stakkers deg:(
Skjønner godt at du føler deg litt vissen og motløs...
Stå på!
Ønsker deg masse god bedring og lykke til!
Klem:)

Anne-Berit sa...

Syns absolutt du har lov til å synes litt synd på deg selv nå ja.Fy så uheldig du har vært,og disse legene da,som tar feil i ting så ting blir verre enn de hadde behøvd å være.Håper du slipper operasjon og får hjelp for nakken din på annen måte.Ønsker deg riktig god bedring.Trøsteklem fra Anne-Berit:)

Trollkåno sa...

Nei, detta var ikkje noko kjekt å høyre.......klart du har lov å synest synd på deg sjølv, for dette er vondt.
Ynskjer all mogleg god bedring!

Jannickes Hjemmekos. sa...

Hei, Kate-Marita
Tusen takk for kjempekoselig hilsen i bloggen min. Jeg har ikke vært innom bloggen din før, men har sett profilbildet ditt når du har lagt igjen hilsen hos andre.

For å svare på spørsmålet ditt: Ja, jeg synes absolutt man har lov til å synes synd på seg selv når det topper seg som verst rundt en. Litt selvmedlidenhet først og så styrke til å bekjempe problemene/utfordringene. Håper det ordner seg med helsetilstanden din.

Takk for titten og hilsen - jeg kommer nok tilbake. Ønsker deg en god helg - klem fra Jannicke

Steinbokkjen ;o) sa...

Hei vennen!
Takk for at du dele - eg kjenne meg igjen i tankane dine her. Du e suveren, så STÅ PÅ og fortset å hent fram alt da positiva du kan finna.. og du vil få ein eventyrle hærle blomstrande strålande vår.
Da vil eg og ha..
akkurat no e da igrun litt utfordrande å halda positiv fokus, men eg veit jo at da e da so hjelpe så då e da jo forsåvidt berre å hengja fast i gylne øyeblikk og fantasiens verden. Visualisering på sånn so eg vil ha da e vell da rådet so går igjen øvve alt om dagen.. Eg flykta og inn i dvd og bøke når resten stoppa... finn møkje inspirasjon dar... og så tek eg meg ein mental joggetur ut i hærle frisk nydle natur.
Tenkje på deg vennen og gler meg t å høyra om store framskritt - for dei får du... Du e Gull go og du gjer verden betre ;o)

masse masse gooooo bedring og
stooor klem

Hansen- Lind sa...

Hei:)
Tusen takk for kjempekoslig hilsning i bloggen vår.

Ønsker deg all lykke til i motgangen, er for all del lov til å syns litt synd på seg selv til tider. Især når motgangen er sååå tung.

Å så må jeg si at Noah var da utrolig nydelig :) Stor og flott!!
Ha ei flott helg, denne bloggen blir jeg til å komme ofte på besøk.

Elin Susanne sa...

Mange store varme klemma fra ei som sett utrolig stor pris på de og som e veldi glad i de. Klem fra Elin og Luna

Megan sa...

Hej Kate
Tak for besøget på min blog. Nu kom jeg forbi og læser med gru om alt det, du har været og skal igennem. Øv, hvor er det synd for dig! Du har bestemt lov til at have ondt af dig selv, i hvert fald for en stund.
Jeg kigger forbi igen og ser, hvordan du har det!
Klem fra mig i Danmark

lavendel mio sa...

Huff da, Kate!
Jammen har du lov til å synes synd på deg selv , skulle bare mangle.
Er enig at turer ute i det fri er gratis lykkepille:)
Ønsker deg riktig god bedring,håper det ordner seg for deg og at du blir frisk.
Ønsker deg en riktig go helg,klem Hanne

Torilpia sa...

Hei Kate!

Klart du har lov til å synes synd på deg selv ♥

Huff - er ikke småtterier du har hatt å stri med de siste årene. Hadde blitt fly forbanna og helt satt ut jeg tror jeg ..
Er imponert over at du takler det så bra som du gjør - men som du selv skriver er du jo en evig optimist. Det er helt tydelig. For i tillegg til å gå igjennom så mye selv - har du alltid overskudd til å gi av deg selv til andre som trenger en oppmuntring i hverdagen.

Du er ei kjempedame og jeg føler meg priviligert som har fått lov til å "bli kjent" med deg ♥♥♥

God bedring til deg - håper du får ei flott helg allikevel .. stoooor klem :o)

Som mine dager er sa...

Det er noen som har fått sin dose motgang hører jeg. Når helsen svikter er det lett å bli frustert. Det er lov å synes synd på seg selv, og det er med letthet jeg leser at du er av den optimistiske typen, for da vet jeg at du biter tennene sammen og at du aldri gir deg.

Stå på, jente!

Marit

naturglede sa...

Men kjære vene, du som er så positiv og trivelig, enda du sliter.Klart du har lov til å synes litt synd på deg selv. Jeg sender over en diger trøsteklem. Slett ikke lett det du sliter med. De sier det gjelder å være frisk, for å være syk! Krysser fingre og tær her for at en operasjon kan hjelpe. Ikke gi opp i hvertfall, men "slåss" videre. Tenker på deg. God helg!

Agathe si sie sa...

Kos dokker på innfløttarfæst :)))

Lykkelita sa...

Trist lesing, vennen min!! Men optimisten skal seire og til våren skal ting "være på stell igjen"!!!

Du får bare kjempe videre og som ansatt i helsevesenet vet du jo at jo mer kunnskap du selv innehar jo bedre er det, får det er jaggu ikke alltid leger/fysioterapeuter osv. gjør en så god jobb som vi ønsker at de skal gjøre... dessverre...

Stor varm klem til deg fra meg:)

Ida sa...

Kjære, kjære Kate!
Som jeg skrev til en annen blogger litt tidligere i dag, så kommer det mye an på hvordan man har det, men også på hvordan man tar det...
Det er lov å føle at nå er det nok. Det er også lov å bli både trist, skuffet, sint og lei.
Det er menneskelig.

Livet er ikke bare en dans på roser. De visner, som kjent. Og alle/alt har sin plass. Jeg forstår din frustrasjon, din sorg og din smerte. Slik man føler det, når man er syk.
Siden har man heldigvis både tid og rom for å fylle dagene med lyspunkt og små gleder også. Små gleder som betyr mye. Som du vet, så har jeg også hatt en del å stri med det siste året, og vel så det. Jeg har innsett at jeg kan ikke sammenligne meg med friske mennesker. Jeg må leve ut fra mine forutsetninger. Jeg må også akseptere at de kanskje ikke skjønner alt som jeg må leve med. Kun mine aller nærmeste skjønner det. Nettopp fordi at de lever tett på meg.
Her tør jeg å vise mine smerte og mine tårer også.
Når det er sagt, så deler vi mange gleder, og vi ler mye også.
Man blir flink til å søke gleder,
og å sette pris på dem.

Jeg håper så inderlig at du får lov til å bli frisk igjen, og at nevrologen finner ut av dette.
Det fortjener du! :)

Hold ut så lenge,
og søk støtte der du kan.
Det hjelper å dele både tanker og følelser.

Jeg er her for deg,
om du trenger det.
Du når meg både via e-post og på FB.
Takk for nydelig mail i dag, forresten! :)) Du er god!

Ta vare på deg selv,
som best du kan.
GOD KLEM.

Related Posts with Thumbnails