Så hyggelig at du titter innom til meg.
Håper du liker deg her:)
Dersom du legger igjen en liten kommentar, så kommer jeg innom bloggen din:)

1. feb. 2010





Et innlegg til ære for pappa.
I dag har vært en refleksjonens dag for meg. Jeg stakk innom bloggen til Toril i formiddag, og hennes innlegg fikk meg til å reflektere over mange ting i livet. Blant annet hvor utrolig heldig jeg er som stort sett har vært frisk hele livet mitt, det samme har ungene mine og min kjære samboer.
Dere som har fulgt bloggen min en stund, vet at jeg har en far som er syk.
Mine foreldre solgte eneboligen jeg er vokst opp i, for 2-3 år siden og kjøpte seg leilighet i sentrum. Omtrent samtidig ble pappa rammet av polynevropati. Min fantastisk spreke pappa som elsker å gå i fjellet, i fjæra og å dra på fisketurer med båten sin, ble på kort tid svært dårlig. Sykdommen fører med seg enorme smerter, for pappas del mest i føttene. Til tider har han så vondt at han nesten ikke klarer å gå eller stå på føttene. Da har han ikke noe annet valg enn å bare ligge. Men pappa klager aldri. Han er av den sorten som alltid finner noe positivt i hverdagen, selv på de aller vondeste dagene, klarer han å finne små lyspunkt. Og dette er noe jeg beundrer han utrolig mye for. Han tar ingen smertestillende for det er ingenting som hjelper for disse smertene. Han pleier å si at min datter Mathilde, hans yngste barnebarn og den som er mest på besøk der, er hans medisin:) Selv prøver jeg å besøke mine foreldre nesten daglig da det er godt for dem å få et lite avbrekk, og dette vet jeg at de setter stor pris på:)
Jeg vil gjerne avlutte dette innlegget på en positiv måte, for nå går vi mot vår og sommer,og når det blir varmere i været, pleier sykommen å være snillere og gi mindre smerter. Da nyter mamma og pappa flotte dager på hytta si og dette er jeg helt sikker på at de skal få gjøre denne sommeren også:)
Jeg sender masse helende,gode og positive tanker til min kjære pappa, du er et fantastisk menneske som jeg setter utrolig stor pris på:)
Ei fin uke til alle mine venner:)











11 kommentarer:

Havfruen sa...

Gode ord om en utrolig positiv person. Tenk å ha smerter hele tiden og finne positive ting i livet. Vi har noe å lære..skal ikke så mye til:)
Bra jenta di besøker ham ofte, skjønner det er en god medisin:)
Ha en flott kveld Kate, klem fra meg:)

Eli Kristin Magnussen sa...

Så flott innlegg Kate! Du er så positiv og er så flink til å føre kloke ord i pennen. Dette gir grobunn for ettertanke til oss alle også. Det er så herlig å høre om slike gledesspredere som din far. Fantastisk! Ønsker dere alle en snarlig varm og flott vår og sommer. Vi har ei fin tid foran oss, ikke sant! :D

Jeg ønsker deg & dine ei super uke Kate. Stooor klem fra meg,

Eli Kristin Magnussen sa...

PS - glemte å si at dine kreative saker under her er bare lekre. Så flotte og detaljrike! Du er en kunstner på mange vis ;)

Anonym sa...

En veldig, veldig god egenskap å klare å se positivt på ting, ikke alle som klarer det når de har en sån sykdom, da må det være utrolig lett å se svart på det meste. Håper de får mange fine dager og måneder på hytta si i vår/sommer. Så heldig de er som har deg og Mathilde som bor så nærme og kan besøke dem hver dag.
Mandagsklæm.

KATE ♥ sa...

Sender deg bare en klem.
Og sier at den positiviteten hans må du ha arvet også.

Lykkelita sa...

For et rørende innlegg, Kate... Positive, helende tanker fra meg til pappa'n din også!
Stor klem:)

Anne-Berit sa...

Så fint du skriver om faren din.Fryktelig å se noen av sine nermeste ha det så vondt.Det er sikkert ikke lett for moren din heller dette her,men sikkert godt for dem begge at de har deg der,og jenta di.Sender varme tanker til dere alle.
Klem fra Anne-Berit:)

Som mine dager er sa...

Et sårt, men ærlig innlegg. Vi trenger å reflektere over livet og hva det innebærer på godt og vondt. Det er rørende å lese hvor glad du er i pappa'n din. Sykdommer er til for å bekjempes, og hvis de ikke kan bekjempes, lær å leve med det. Da overlever man!

Lykke til i hverdagen for deg og dine foreldre som alle føler på sykdommens utfordringer.

Marit

lavendel mio sa...

Hei Kate!
For noen nydelige bilder av dere:)
Så fint du skriver om din far.
Du har arvet det positive fra han forstår jeg:)
Godt at våren og sommeren gjør at han har mindre smerter. Det er veldig vondt å se at sine kjære har det vondt. Min far døde av kreft for 10 år siden, savner han hver dag, men jeg har heldigvis en stor familie og vi er flinke til å ta vare på hverandre, en vet aldri hva morgendagen vil bringe. Er så glad for hver dag jeg får våkne og at alle har det bra, det er som sagt ingen selvfølge.
Det er så godt å lese dine innlegg,kjenner meg så igjen i det du skriver.
Ønsker deg en nydelig uke,klem Hanne

Torilpia sa...

Hei igjen :o)

Har svart på mailen din altså :o)

Dette er et kjempefint innlegg .. en stor kjærlighetserklæring til pappaen din og livet i seg selv.

Herlige bilder av deg og far din - gode minner på rekke og rad. Det er rart med det - eldre mennesker og syke mennesker - de blir merkbart bedre av å være sammen med unger. (Ikke hvem som helst selvfølgelig.) Sånn er det med foreldrene mine også .. de trives sammen med de minste barnebarna spesielt. De sier jo ting som de er og man blir nødt til å se realitetene i øynene .. :o)

Håper på snarlig vår og varmere vær .. så smertene til din pappa blir bedre og dere får fine sommerdager.

Ha en kjempefin tirsdag - stooor klem fra meg!!! :o)

FO - 2 sa...

Sender mange gode og positive tanker til dere alle, og til pappa'n din, jeg også.
God og varm klem.

Related Posts with Thumbnails