Snart ukeslutt.............
og den siste tida har jeg egentlig vært ganske lei meg...................
inntil i går ettermiddag.............
..........................Skulle pynte meg en kveld i forrige uke, ja jeg skulle på et møte i skolesammenheng.........., og gikk på badet for å hente et smykke som jeg er veldig glad i, og som jeg fikk av mine sønner i 40 års gave............
Stort var sjokket da det ikke var på sin vante plass...........
Jeg leita og leita og leita og leita, tårene begynte etterhvert å presse på, for dette var virkelig et smykke jeg ikke hadde råd til å miste.........Det betyr så utrolig mye for meg, noe ungene har kjøpt til meg.................

Jeg begynte å resonere og fant ut at sist jeg hadde brukt det, var da jeg var innlagt på Universitetssykehuset i NordNorge for halvannen måned siden. Jeg ringte avdelingen jeg hadde vært innlagt på, full av optimisme......... men, nei,,,,,,,,,,,.

.............der hadde de ikke funnet noe smykke, desverre................
Etter å ha leita "overalt" ga jeg opp, og måtte bare innse at jeg neppe ville finne mitt dyrebare smykke, ............ ÅÅÅ så trist jeg var................
............................Inntil i går ettermiddag, da jeg hadde hodepine og gikk i garderobeskapet i yttergangen for å lete etter en smertestillende tablett...................................
......................... Stakk hånda mi ned i en lomme i veska mi,,,.......og gjett hva jeg fant der.................

Jo.................. mitt dyrebare smykke som jeg trodde var borte for alltid
da begynte tårene virkelig å renne nedover kinnene mine, men disse var............
..............GLEDESTÅRER....................
...............En kjær skatt, fra mine elskede gutter, var kommet til rette............

LYKKEN var fullkommen for ei mamma som er såååååååå glad i guttene mine, den søte jenta mi, og de to flotte ste-jentene mine:)

HA EN FLOTT TORSDAG:)

Klem fra Kate

Ps var ikke meninga med så stor skrift....

Hei kjære bloggvenner,
i dag har jeg lyst å dele med dere.........
........ en liten solskinnshistorie om en 18-årings herlige omsorg for sin mamma....:)

I fjor, i slutten av november, fikk jeg konstatert en atypisk hjerterytmeforstyrrelse. I de aller fleste tilfeller er en sånn tilstand ufarlig, men ubehagelig og plagsomt var det, og litt engstelig ble jeg, siden det tross alt dreide seg om hjertet mitt. Siden det var inntil 6 månders ventetid ved sykehuset, kontaktet jeg en privat hjerteklinikk og fikk time etter bare ei uke. Dette kostet borti 4000 kr og siden det var oppunder jul, hadde jeg mens min eldste sønn var til stede, uttrykt at... " huff, så kostbart nu rett før jul.....".

Senere, samme dag, spurte Stian (min 18-åring), om jeg kunne kjøre ham ut et ærend. Han skulle bare inn på kjøpesenteret og ordne noe, sa han.

Da gutten kom tilbake og satte seg inn i bilen igjen, la han en 1000-lapp i fanget mitt.........

......... " denne e til dæ mamma, sånn at det ikke skal bli så dyrt for dæ å få ordna hjertet ditt, og med denne så har jo æ på en måte hjælpa dæ til å bli bra igjæn :) og det vil æ gjerne:).....

Ord kan ikke beskrive den følelsen jeg fikk inni meg der jeg satt. Jeg var så rørt at jeg måtte svelge tårene som var på tur........ Min snakksalige lille skøyergutt hadde virkelig vokst opp til å bli en flott ung mann, men masse omsorg og omtanke.

Og en ting er sikkert, om han hadde lagt ei femkrone i fanget mitt hadde jeg blitt akkurat like glad........
......... der og da, på parkeringsplassen utenfor kjøpesenteret,
............. med en flott ung mann ved siden av meg,
.......... banket - om enn noe uregelmessig - ,
...........verdens stolteste morshjerte.

Ha en flott tirsdag alle sammen;)
Goklem fra Kate:)

Go søndag til dere alle som stikker innom....:)

Står på farten med fire unger som skal kjøres henholdsvis på jobb, i kirka, på fotballturnering og til mormor og morfar.....
.......glemte jeg å si at de skal hentes også?..........
.........og at det er kino i ettermiddag...
......og selvfølgelig henting etter at den er ferdig.........
......og at min kjære samboer er på millitærøvelse sånn at vi ikke kan dele på all kjøringen....
.........og at det er skikkelig uvær her sånn at de ikke kan sykle.............
...........og at jeg har lova ungene fiskeboller med hjemmelaget hvitsaus til middag.....

.............noen som kjenner seg igjen?..........:)

Ha en fin søndag:)
Klem fra Kate:)

Denne betyr masse for meg....:)

Fra jeg var lita jente og helt fram til høsten 2001 tilbrakte jeg masse tid sammen med min kjære mormor.Hun ble tidlig enke og opplevde mye trist i livet sitt, men hun tok alltid i mot oss barnebarna med kjærlige armer og glade øyne. Hun var ei lita flott gammel dame med en hjertelig latter og hun elsket å få besøk, så jeg og ungene mine pleide ofte å stikke innom:) Hun lyste alltid opp når vi kom og snart var det nystekte vaffler, kaffe og brus på bordet:) For ganske nøyaktig syv år siden døde hun, 93 år gammel, etter et kort sykeleie. Hun etterlot seg et stort tomrom i meg og ungene, og jeg tenker ofte på henne og savner henne mye. Da det ble ryddet etter henne, ble jeg spurt om det var noe jeg ville ha, og da kom jeg til å tenke på den STOORE fargerike høna som hun pleide å ha nonstop i da jeg var lita jente, og som jeg ikke hadde sett på veldig lenge. Joda. Bakerst, oppe i ett av kjøkkenskapene hennes sto høna og det virket som den bare ventet på at jeg skulle ta henne med meg. Stor var imidlertid forbauselsen over at den slettes ikke var STOOR lenger, men ganske lita..... Nok en gang ble jeg påminnet årene som har kommet og gått og at selv om den lille jenta fremdeles er en del av meg så er jeg blitt ei dame/jente/ som har rukket å bli mellom 40 og 50:)

Go`klem fra Kate med ønske om en fin mandag :)